Vansjø i jernalderen (500 f.kr. – 1050 e.kr)
Under tidlig jernalder flyttet bøndene rundt slik de gjorde under steinalderen. Det var fortsatt ikke normalt med fast boplass. Rudt år 0 begynte det å bli forståelse for å gjødsle jorda. Jorda ble derved passet på bedre og det ble vanligere å bygge hus og tunanlegg. Det ble ikke fart på faste boplasser før etter 100 år etter Kristi fødsel.
Det er få fortidsminner fra denne tiden. Men en pikepinn får vi gjennom gårdsnavnene rundt Vansjø. Gårdsnavn som ender på "stad" er fra siste del av jernalderen, mens navn som slutter på "heim" er noen hundre år eldre.
En typisk jernalder gård hadde fire-fem langhus som var bygget av stein. Taket var av never, torv og jord. Lengden på husene var på 20-30 meter, derav navnet langhus. I huset bodde det både mennesker og dyr.
Noen rester av bygdeborgene ved Vansjø eksisterer fortsatt. Gammeleng, ved Sperrebotn og på Slottsholmen mellom Burumøya og Østenrødøya. Bygdeborgene var som regel en befestet kolle, som var utilgjengelig for fienden. Spesielt for bygdeborgen på Slottsholmen er at den ligger på en liten øy, noe som gjør den unik i Østfold. Slottsholmen ligger langt fra jordbruksbygdene i Vansjø, noe som tyder på at det var først og fremst tilfluktsborg for de som tok vannveien over Vansjø.
|
